Maleri etter nummer av Claude Monet

Maling etter tall med Claude Monet: gjenskape impresjonismen hjemme

Et mal etter tall-sett med Claude Monet inneholder et fortrykt lerret som gjengir et verk av maleren som ble født 14. november 1840 i Paris og døde 5. desember 1926 i Giverny. Den største utfordringen ligger ikke i tegningen, som allerede er tegnet på lerretet, men i håndteringen av de side-ved-side-liggende fargefeltene: Monet malte med fragmenterte og ublandede penselstrøk, et prinsipp som gjenspeiles i settets nummererte oppdeling. Å gjenskape denne typen maleri krever derfor oppmerksomhet på overgangene mellom fargefeltene snarere enn på presisjonen i penselstrøkene.

Monets verk som oftest finnes som nummererte sett

Vannliljene, serien som utgjør størstedelen av katalogen

Monet malte rundt 250 malerier av vannliljer mellom 1897 og 1926, i dammen han anla etter at han kjøpte eiendommen i Giverny i 1883 og la til den japanske broen i 1895. De åtte monumentale maleriene som er bevart på Musée de l’Orangerie i Paris, strekker seg over nesten 91 løpemeter. Malingssettene gjengir oftest komposisjonene som fokuserer på dammen og refleksjonene, med dominerende grønnblå farger som krever at man nøye følger rekkefølgen ved påføring av mørke farger før de lyse, ellers risikerer man å dempe kontrastene.

«Impression, soleil levant» og havnescenene

Dette maleriet av havnen i Le Havre, malt i 1872 og utstilt i april 1874, ga navn til impresjonismen, etter en spottende kritikk fra journalisten Louis Leroy. Som maleri-sett er dette lerretet et av de enkleste å fullføre: fargepaletten er begrenset til noen få oransje og grå nyanser, og de nummererte områdene er store, noe som passer godt for et første sett.

Rouen-katedralen og seriene med lysvariasjoner

Mellom 1892 og 1894 malte Monet rundt tretti malerier av den samme fasaden på katedralen i Rouen, på forskjellige tidspunkter av dagen. Versjonene i «mal etter tall»-serien gjengir hovedsakelig variantene sent på ettermiddagen, med oker- og rosa nyanser, som er mer komplekse å balansere enn det ser ut til: en feil i graderingen mellom to områder med nærliggende tall ødelegger umiddelbart den ønskede lyseffekten.

Hvordan velge riktig «mal etter nummer»-sett av Monet ut fra formatet

Formatet har direkte innvirkning på hvor mye detalj man kan gjengi. Et format på 30×40 cm begrenser antall områder og er et godt valg for et første Monet-maleri, mens et format på 50×65 cm gjør det mulig å gjengi nyansene i «Vannliljer» uten at områdene blir for grove. Kriterier å sjekke før kjøp:

• Lerret av bomull, ikke av tynt syntetisk materiale, for å unngå at akrylmalingen sprekker når den tørker
• Nummerering trykt på selve lerretet og ikke på et separat ark, som lett kan forskyve seg
• Antall medfølgende fargebeger: 24 for en enkel komposisjon som «Impression, soleil levant», opptil 48 for et «Nymfear»-maleri
• Med treramme eller enkle spennstenger, avhengig av den tiltenkte bruken

Teknikk og utstyr for å gjenskape den impresjonistiske stilen

Akrylmalingen som følger med i disse settene tørker på 15 til 20 minutter, noe som gir tid til å rette på et område før det stivner, men krever at man arbeider i blokker med identiske numre i stedet for område for område i uorden. En tynn pensel (nummer 2 eller 4) er tilstrekkelig for kantene, mens en bredere flatpensel gjør det raskere å fylle ut store flater med vann eller himmel. Et punkt som ofte overses: å male de mørke områdene før de lyse begrenser synlige overløp, akkurat slik Monet la på bakgrunnslagene før han malte lysrefleksene.

Vanlige feil og tips for et trofast resultat

Den vanligste feilen er å prøve å blande de medfølgende fargene for å oppnå en mellomfarge: de nummererte fargebegerene er kalibrert for å påføres rene, på samme måte som Monet plasserte penselstrøkene ved siden av hverandre uten å blande dem på lerretet. En annen klassisk feil gjelder tørking: å påføre et nytt lag for tidlig får det forrige laget til å stige opp og gjør grensen mellom to områder uklar. Det er bedre å akseptere et resultat i to omganger, med en pause mellom dem, enn å prøve å dekke alt på én gang.