Maling etter tall – nakenmodell

Den figurative nakenmaleriet stiller krav til presisjon som landskapsmaleriet ikke gjør: selv den minste feil i proporsjonene er umiddelbart synlig, selv for en uerfaren betrakter. Et «mal etter nummer»-sett med nakenmotiver opprettholder dette kravet til nøyaktighet, samtidig som det fjerner hindringen som forberedende tegning utgjør. Hvert nummerert område tilsvarer en presis toneverdi på hudfargen, noe som gjør det mulig å gjengi skyggene uten å ha studert anatomi i årevis.

Å male hudfargen: skygger og nyanser på menneskekroppen

Vanskeligheten ved å male nakenmodeller ligger ikke i kroppens konturer, men i hudfargen selv. En hud som er opplyst forfra bruker bare 3 til 4 toner; i skrålys arbeider en maler med 6 til 8 nyanser for å gjengi overgangen fra lys til skygge under et kragebein eller et kne. Malingssettene følger dette prinsippet ved å nummerere områdene med direkte lys, halvskygge og skygge separat, med fargetoner som ofte ligger nær gul oker, naturlig sienna og brent umbra – de tre pigmentene som ble brukt i atelieret til hudfarger før syntetiske akrylmalinger kom på markedet. Resultatet unngår den flate effekten som avslører en dårlig mestret nakenmaleri, der hele huden får samme ensartede fargetone.

Kvinnelig akt, mannlig akt, par: tre ulike komposisjonsprinsipper

En kvinnelig akt spiller tradisjonelt på kurver og vridningen av overkroppen, en positur som Ingres tok til det ytterste i 1814 med La Grande Odalisque, der ryggraden har flere ryggvirvler enn den virkelige anatomien for å fremheve den bølgende formen. En mannlig akt baserer seg i større grad på muskelstrukturen og skulderlinjen, med tydeligere kontraster i lys og skygge på de benete områdene: krageben, kne, ankel. Nakenbildet med to figurer legger til en ekstra utfordring: balansen mellom de to kroppene og sammenhengen i den felles lyskilden – en utfordring som par-kitene løser ved å tildele et felles skyggenummer til kontaktområdene mellom de to figurene.

En historie om nakenbildet som går utover det rent estetiske

Den akademiske nakenmaleriet som ble undervist i atelierene på 1800-tallet, tjente et bestemt formål: å trene øyet i proporsjoner før man tok for seg andre motiver, som portrett eller landskap. Denne hierarkien brøt sammen i 1863 da Manet stilte ut Olympia på Salongen i Paris og utløste en skandale, ikke på grunn av nakenheten i seg selv – som allerede var akseptert i mytologiske scener – men fordi modellen ser betrakteren rett inn i øynene, og dermed løser nakenheten ut av sin allegoriske funksjon. Å gjenskape denne typen komposisjon i dag gjør det mulig å forstå fra innsiden hvorfor et valg av blikk eller holdning fullstendig endrer tolkningen av et maleri, langt utover selve fargeblandingen.

Velg format og kom i gang uten tidligere erfaring

De mest egnede formatene for nakenbilder ligger mellom 40×50 cm og 50×70 cm: under 30×40 cm mister hudtonenes nyanser i tydelighet på grunn av manglende overflate til å utbrette toneovergangene. Hvert sett inneholder et fortegnet lerret, nummererte bokser med akrylmaling, to eller tre pensler i forskjellige størrelser (en tynn pensel til konturene av ansiktet og hendene, og en bredere pensel til de flate hudflatene) samt en opphengsbrakett.

• Nybegynner: Begynn med en nakenmodell i profil, som er mindre krevende med hensyn til perspektiv enn en pose forfra eller i trekvartprofil
• Erfaren maler: Velg helst et par eller en positur i motlys, som krever flere nyanser av skygge

Regn med mellom 8 og 15 timers arbeid fordelt på flere økter for et format på 40×50 cm, da hudfargen vanligvis krever to til tre lag for å dekke lerretet jevnt uten at de underliggende nummererte linjene skinner gjennom.